www.vg.noSnart sier regjeringen stopp for alt alkoholsalg etter klokken 02.00. De rødgrønne på Stortinget vil ha et vedtak om tidligere skjenkestopp så raskt som mulig.
Statsmannskunst på høyeste plan: Sta(t)sministeren tar tak i ølkranene ....
Når skal det går opp for politikere at det er verken tiden eller skjenkingen det er noe galt med, det er mentaliteten.
I middelmådighetslandet Norge er det meste farlig, og skal derved, i sosialismens vidunderlige lys, - være forbudt. Det som ikke er forbudt skal reguleres ned til minste detalj. Så og med alkoholpolitikken.
Jeg har bodd i utlandet over halvparten av mitt liv, men har aldri sett en gang tilløp til de tilstander som beskrives i Norge.
Og tilstandene skyldes denne frenetiske reguleringskåtheten og en prispolitikk som gjør at de fleste sitter hjemme og heller i seg nok fludium til "å komme i stemning" for så å gå på byen og helle i seg den siste der, enten fra innerlomma eller over bardisken.
Og vi skriver det herrens år 2011, mens man i Norge ser ut til fortsatt å befinne seg på 1950-tallet, noe som er nokså tydelig når nordmenn gjester andre land (les: "syden").
Jeg bor i en by i utlandet på størrelse med Bergen, med en kontinuerlig tilstrømming av turister og forretningsfolk, - året rundt. Mens uka utenom høysesongen om sommeren er stille og laid back, er det et yrende liv ute i helgene som - som regel kulminerer ved 2-3 tiden om natten.
ALDRI noe bråk. ALDR noen overstadig berusede (bortsett fra noen nordmenn og svensker), og da er det GARANTERT tilreisende. Politi? Joda, man ser da en og annen patruljebil som triller rundt med et par smilende politifolk inni, men de er ikke akkurat overarbeidet natterstid, - ei heller i helgene.
Hvorfor ser man f. eks. aldri en danske som utmerker seg? Jo - fordi danskene har syd-europeiske tradisjoner hva gjelder omgang med alkohol, mens man altså i Norge og i sosialdemokratiske Sverige har valgt en antikvert linje i flere generasjoner, noe som har fremavlet denne bakstreverske og usunne holdningen til noe som for de fleste andre land vi kan sammenligne oss med, - er et totalt ukjent begrep.
Alltid når dette temaet er oppe minnes jeg Valgerd Svarstad Haugland som i sin statsråd-tid, nærmest skyldbetynget innrømmet at, - joda, hun drakk da et glass vin, - og så kommer det "i godt selskap", - og så toppet hunm det hele med følgende postulat: "MEN BARE TIL MATEN ALTSÅ"!!!
Når skal det går opp for politikere at det er verken tiden eller skjenkingen det er noe galt med, det er mentaliteten.
I middelmådighetslandet Norge er det meste farlig, og skal derved, i sosialismens vidunderlige lys, - være forbudt. Det som ikke er forbudt skal reguleres ned til minste detalj. Så og med alkoholpolitikken.
Jeg har bodd i utlandet over halvparten av mitt liv, men har aldri sett en gang tilløp til de tilstander som beskrives i Norge.
Og tilstandene skyldes denne frenetiske reguleringskåtheten og en prispolitikk som gjør at de fleste sitter hjemme og heller i seg nok fludium til "å komme i stemning" for så å gå på byen og helle i seg den siste der, enten fra innerlomma eller over bardisken.
Og vi skriver det herrens år 2011, mens man i Norge ser ut til fortsatt å befinne seg på 1950-tallet, noe som er nokså tydelig når nordmenn gjester andre land (les: "syden").
Jeg bor i en by i utlandet på størrelse med Bergen, med en kontinuerlig tilstrømming av turister og forretningsfolk, - året rundt. Mens uka utenom høysesongen om sommeren er stille og laid back, er det et yrende liv ute i helgene som - som regel kulminerer ved 2-3 tiden om natten.
ALDRI noe bråk. ALDR noen overstadig berusede (bortsett fra noen nordmenn og svensker), og da er det GARANTERT tilreisende. Politi? Joda, man ser da en og annen patruljebil som triller rundt med et par smilende politifolk inni, men de er ikke akkurat overarbeidet natterstid, - ei heller i helgene.
Hvorfor ser man f. eks. aldri en danske som utmerker seg? Jo - fordi danskene har syd-europeiske tradisjoner hva gjelder omgang med alkohol, mens man altså i Norge og i sosialdemokratiske Sverige har valgt en antikvert linje i flere generasjoner, noe som har fremavlet denne bakstreverske og usunne holdningen til noe som for de fleste andre land vi kan sammenligne oss med, - er et totalt ukjent begrep.
Alltid når dette temaet er oppe minnes jeg Valgerd Svarstad Haugland som i sin statsråd-tid, nærmest skyldbetynget innrømmet at, - joda, hun drakk da et glass vin, - og så kommer det "i godt selskap", - og så toppet hunm det hele med følgende postulat: "MEN BARE TIL MATEN ALTSÅ"!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar