For et par-tre måneder siden tilbrakte jeg en søndag formiddag nede på strandpromenaden i Torrevieja, noen mil syd for Alicante i syd Spania sammen med en gammel barndomsvenn fra Harstad som var på ”langtidsferie” for første gang i sitt liv i Spania, - i en alder av 70 år. ”Vet du,” – sa han, ”Æ har aildri reisst så længe med fly før”. Og motforestillingene gjaldt ikke bare fly, - de var mange. Han turte liksom ikke slå seg helt løs og nyte både det han så og følte. Hans refleksjoner over alt som var annerledes i Spania enn i Harstad og Nord Norge ble supplert med ”men i Harstad” – og ”men i Nord Norge” er tingenes tilstand sånn og slik, og det burde da disse ”svartsnuskede” spanjolene forstå at det hadde vært mye bedre å gjøre det slik som man gjorde det i Harstad og Nord Norge, slik min barndomsvenn var vant med, de 70 årene han hadde bodd der, og yhvor hans hittil lengste reise var med Hurtigruta til Tromså, - for gjorde dem det skulle han mer enn gjerne komme igjen.
Hedersmannen er en
meget reflektert person, men har ikke så mange ganger vært syd for Saltfjellet.
Hans trygghet har ligget i å holde seg til det kjente i landsdelen, og heller
betrakte verden gjennom ”kjøkkenglaset” (kjøkkenvinduet), Harstad Tidende (
lokalavisen) og til nød – fjernsynet, men helst da lokalsendingene, og da de
innslagene fra sør Troms. Den nasjonale Tv dekningen har han aldri hatt noe
sans for, bortsett fra til nød kanskje, - ”Hotel Cæsar”. ”Men
det è jo bære søringa som è dær” – så det de formidlet gjennom Tv ruta
kunne umulig være etterrettlig.
Det var tydelig at han på en måte slet mellom det å nyte
sitt otium som fortjent og det å være lojal mot landsdelen og etterslekta. Noe
vi jo fikk inn med morsmelken. ”Førr
ikkje faan skulle de hælvetes søringan kommer hær å førtælle oss kors’n vi
skulle leve hær oppe imeilla fjærsteinan.”
Vi hadde da tross alt både Torvet, Rutebilstasjonen, Harstadkjerka, Harstadsenteret, Kanebogsenteret, Nupen, Evenes, - unnskyld Evenes / Narvik, eller var det Narvik/Evenes – eller er det Harstad/Narvik eller Narvik/Harstad - Lufthavn, med nesten verden lengste rullebane i hele Norge (den lengste ligger forøvrig på Torp ved Sandefjord, så vet du det) og mye, mye mer å slå i bordet med.
Så hvorfor i helvete skulle vi la oss imponere av Karl Johan, Slottet, Holmenkollen, Trafikkaos, (det stoppa da pinade` opp i Byskjelle` klokka fire av å tell åsså), og Gardermoen? For ikke å snakke om Spania? Hadde vi ikke nettopp fått ny postterminal på H/E – E/H – H/N – N/H ?? Og den var nesten verdens største i hele Norge, - i hvert fall i nord Norge.
Så er kanskje tilværelsen noe mer enn å stå opp klokka seks og være på jobb klokka sju, gå nedom brygga, unnskyld, ”kaia” og kjøpe med seg fersk fisk til middag, måke snø etter middagshvilen og dvele en smule ved forna dager. Før Tv ble allemannseie nord for Saltfjellet og mørketid var like naturlig som sirup på fersk stomp, - kjemisk fri for nerveproblemer og depresjoner, - da vi elevene satt og halvsov ved pulten på ”Seljestadskolen” på grunn av surstoffmangel (dette var før ventilasjon og inneklima ble tatt inn i ordbøkene), og spratt opp i giv akt når rektor Thorbergsen entret klasserommet med et brak!!
Diplomatisk voktet imidlertid min venn seg for å involvere sitt personlige syn eller komme med for bastante påstander om sin nye prøvetilværelse syd for Pyrineene, annet enn at han hadde frosset inne i huset i vinter. (Det er egentlig en kunst å bo i Spanske hus vinterstid uten å fryse). Bedre å fortelle hva andre syns og mener, da skal ingen kunne beskylde han personlig for å ha tatt standpunkt, - for eller imot. Ei heller har han derved dummet seg ut, - trodde han.
”Ghetto” av gamlinger i syden, - hadde folk sagt.
Vi hadde da tross alt både Torvet, Rutebilstasjonen, Harstadkjerka, Harstadsenteret, Kanebogsenteret, Nupen, Evenes, - unnskyld Evenes / Narvik, eller var det Narvik/Evenes – eller er det Harstad/Narvik eller Narvik/Harstad - Lufthavn, med nesten verden lengste rullebane i hele Norge (den lengste ligger forøvrig på Torp ved Sandefjord, så vet du det) og mye, mye mer å slå i bordet med.
Så hvorfor i helvete skulle vi la oss imponere av Karl Johan, Slottet, Holmenkollen, Trafikkaos, (det stoppa da pinade` opp i Byskjelle` klokka fire av å tell åsså), og Gardermoen? For ikke å snakke om Spania? Hadde vi ikke nettopp fått ny postterminal på H/E – E/H – H/N – N/H ?? Og den var nesten verdens største i hele Norge, - i hvert fall i nord Norge.
Så er kanskje tilværelsen noe mer enn å stå opp klokka seks og være på jobb klokka sju, gå nedom brygga, unnskyld, ”kaia” og kjøpe med seg fersk fisk til middag, måke snø etter middagshvilen og dvele en smule ved forna dager. Før Tv ble allemannseie nord for Saltfjellet og mørketid var like naturlig som sirup på fersk stomp, - kjemisk fri for nerveproblemer og depresjoner, - da vi elevene satt og halvsov ved pulten på ”Seljestadskolen” på grunn av surstoffmangel (dette var før ventilasjon og inneklima ble tatt inn i ordbøkene), og spratt opp i giv akt når rektor Thorbergsen entret klasserommet med et brak!!
Diplomatisk voktet imidlertid min venn seg for å involvere sitt personlige syn eller komme med for bastante påstander om sin nye prøvetilværelse syd for Pyrineene, annet enn at han hadde frosset inne i huset i vinter. (Det er egentlig en kunst å bo i Spanske hus vinterstid uten å fryse). Bedre å fortelle hva andre syns og mener, da skal ingen kunne beskylde han personlig for å ha tatt standpunkt, - for eller imot. Ei heller har han derved dummet seg ut, - trodde han.
”Ghetto” av gamlinger i syden, - hadde folk sagt.
Hva er det da på Harstadsenteret og Kanebogensenteret og
andre sentra?? Og hva er egentlig forskjellen?? Er det så mye bedre med en
kaffekopp til 35 kroner enn en til syv??
”Og på den norske
klubben satt de bare og spiste vafler, snakket om at de snart skulle hjem til
Norge for sommeren, sang norske sanger og leste norske aviser”.
Hva skal man gjøre på en norsk klubb om det ikke er for å spise vafler, snakke norsk og synge norske sanger? Og hvis man ikke er komfortabel med dette står det en da fritt å gå ut i den spanske hverdagen og finne nye venner. Det er egentlig fler enn du aner som menger seg med ”vanlige” spanjoler, så du vil nok ikke føle deg alene, - sa jeg til han.
Hva gjelder Norge og ferie hjemme om sommeren. Visste du for eksempel at et stadig større antall spanjoler reiser på chartertur til Norge og N-Norge? På flyplassene står det spanske busser, med spanske guider, som kjører dem til Nordkapp, - og spanjolene lovpriser det de ser. De er faktisk like betatt av Nord-Norge som enkelte av oss er av Spania.
Riktignok reiser de i mobile ”ghettoer” - (les : spanske busser), - og de snakker sikkert ikke så mye norsk, - ei heller ikler de seg bunad og hopper rundt i norsk leikarring, - men de er forhåpentlig like mye velkommen som Harstadværingene er i Spania selv om de ikke kan spansk, er iført Cordoba-hatt og danser Sevillana.
Og vet du? En god venn av meg fra Alfaz del Pi, - en spansk advokat, - er hvert år på VM i skreifiske i Lofoten! Og han kan faktisk en hel del fraser på norsk, - lært i pur entusiasme opp gjennom årene av norske lekekamerater, senere skolekamerater, senere kollegaer, - (ja, - det finnes faktisk en nordmann i Alfaz del Pi som er spansk advokat, nordmenn som er spanske banksjefer, en nordmann som er kommunalråd).
Det er litt synd at man skal måtte ty til billige argumenter som å latterliggjøre livet under solen og dem som har valgt det. Greit nok å trekke frem det man mener er negative sider og synsing ved det å bo i et fremmed land, men da bør det i all anstendighets navn ha en viss substans ut over at man blir gravlagt i sarkofager i stedet for gravd ned i den nord Norske sub-arktiske jord. Gad vite hva som hadde lengst tradisjoner. Den sub-arktiske jord eller sarkofagene syd for Pyrineene, - hvor de hadde en høyt utviklet kultur og vitenskap mens vi ennå løp rundt oppe under Nordkalotten og slo hverandre i hodet med klubber.
Moralen må være at det er ingen logikk i å dekke over sin manglende tilpasningsevne i et annet land ved å drite ut sine landsmenn, spanjolene, eller dem som jobber der fra den tredje verden for å ta vare på blant annet frosne Harstadværinger.
Hva skal man gjøre på en norsk klubb om det ikke er for å spise vafler, snakke norsk og synge norske sanger? Og hvis man ikke er komfortabel med dette står det en da fritt å gå ut i den spanske hverdagen og finne nye venner. Det er egentlig fler enn du aner som menger seg med ”vanlige” spanjoler, så du vil nok ikke føle deg alene, - sa jeg til han.
Hva gjelder Norge og ferie hjemme om sommeren. Visste du for eksempel at et stadig større antall spanjoler reiser på chartertur til Norge og N-Norge? På flyplassene står det spanske busser, med spanske guider, som kjører dem til Nordkapp, - og spanjolene lovpriser det de ser. De er faktisk like betatt av Nord-Norge som enkelte av oss er av Spania.
Riktignok reiser de i mobile ”ghettoer” - (les : spanske busser), - og de snakker sikkert ikke så mye norsk, - ei heller ikler de seg bunad og hopper rundt i norsk leikarring, - men de er forhåpentlig like mye velkommen som Harstadværingene er i Spania selv om de ikke kan spansk, er iført Cordoba-hatt og danser Sevillana.
Og vet du? En god venn av meg fra Alfaz del Pi, - en spansk advokat, - er hvert år på VM i skreifiske i Lofoten! Og han kan faktisk en hel del fraser på norsk, - lært i pur entusiasme opp gjennom årene av norske lekekamerater, senere skolekamerater, senere kollegaer, - (ja, - det finnes faktisk en nordmann i Alfaz del Pi som er spansk advokat, nordmenn som er spanske banksjefer, en nordmann som er kommunalråd).
Det er litt synd at man skal måtte ty til billige argumenter som å latterliggjøre livet under solen og dem som har valgt det. Greit nok å trekke frem det man mener er negative sider og synsing ved det å bo i et fremmed land, men da bør det i all anstendighets navn ha en viss substans ut over at man blir gravlagt i sarkofager i stedet for gravd ned i den nord Norske sub-arktiske jord. Gad vite hva som hadde lengst tradisjoner. Den sub-arktiske jord eller sarkofagene syd for Pyrineene, - hvor de hadde en høyt utviklet kultur og vitenskap mens vi ennå løp rundt oppe under Nordkalotten og slo hverandre i hodet med klubber.
Moralen må være at det er ingen logikk i å dekke over sin manglende tilpasningsevne i et annet land ved å drite ut sine landsmenn, spanjolene, eller dem som jobber der fra den tredje verden for å ta vare på blant annet frosne Harstadværinger.
Spania ligger minst 10-15 år foran prektige Norge i
sykehusdekning, medisinsk ekspertise, veistandard, flyplasstandard,
togstandard, hygiene, generell utvikling og levestandard), - alt dette grenser
til et lavmål som dessverre er nokså representativt for de fleste nordlendinger
som er redd for alt som er sør for Saltfjellet.
Til dere andre som fortsatt aksepterer at der finnes en verden sør for Saltfjellet, - bare kom. Vi skal ta vel imot dere og godt vare på dere, enten dere har leid dere hus her for seks måneder eller tar sikte på å bli begravd i en spansk sarkofag.
Ikke skal dere fryse heller. Vi har en innretning som heter Airconditioning med varmepumpe. Denne ”nyheten” som er blitt så moderne og energisparende i Norge for tiden. De fleste av dem produsert i ”Syden” i Italia og Spania. Og tro det eller ei, - der har de faktisk eksistert i 30-40 år.
Til dere andre som fortsatt aksepterer at der finnes en verden sør for Saltfjellet, - bare kom. Vi skal ta vel imot dere og godt vare på dere, enten dere har leid dere hus her for seks måneder eller tar sikte på å bli begravd i en spansk sarkofag.
Ikke skal dere fryse heller. Vi har en innretning som heter Airconditioning med varmepumpe. Denne ”nyheten” som er blitt så moderne og energisparende i Norge for tiden. De fleste av dem produsert i ”Syden” i Italia og Spania. Og tro det eller ei, - der har de faktisk eksistert i 30-40 år.