Når en spanjol sier: ”Jeg ringer deg i morgen”, er ikke dette utsagnet alltid et definitivt og forpliktende løfte. Skal man feriere og bo i Spania er dette noe man må lære seg.
Vann-uret fikk vi med den greske høykulturen, mens sand-uret hadde sin utbredelse i middelalderen. Det mekaniske uret ble utviklet på 1300-tallet. Det første offentlig kjente uret ble konstruert i Milano i 1335. Det første lommeuret man kjenner til ble laget i Nürnberg i 1504. Sveits ble ganske tidlig senter for produksjon av ur, men Japan tok faktisk innersvingen på dem da de slo til med produksjon av kvartsur. I 1980 fremstilte Seiko, Citizen og Casio 80 prosent av alle klokker i verden. Senere tok Sveits igjen noe av det tapte med produksjonen av Swatch.
Almanakken for norske bønder
Den viktigste boken ved siden av Landstads reviderte på norske gårder i gamle dager var Almanakken. Den minnet bonden om når han kunne så kornet eller sette potetene i jorda uten at han utsatte seg for å oppleve nattefrost og derved ødelegge hele avlingen. Almanakken fortalte han også når han måtte få høyet i hus før vinteren kom. Nordmenn og andre folk som levde der hvor det var korte somre og lange vintre, var underlagt viktige tidsmessige handlemønstre for å overleve. Sådde bonden kornet for tidlig på våren kunne det bli ødelagt av nattefrost. Men ventet han for lenge ble det kanskje ikke modent før høsten var der igjen. Fikk han ikke alt høyet i hus før snøen sultet kyrne og sauene om vinteren. Og hadde han ikke hugget veden i tide, stablet og tørket den kunne det skatens bli kaldt i huset når vinteren kom.
Naturgitt
Det var de naturgitte betingelsene i et barskt og hardt klima som gjorde nordmenn og skandinaver til gode planleggere og administratorer av sin egen tid. Men i de strøk der man kunne så korn nesten til enhver tid, hvor man kunne få to-tre avlinger per år, der appelsiner hang på trærne hele året, hvor husdyrene gikk ute hele året, og hvor man ikke behøvde å tenke på fyring om vinteren, – var ikke almanakken så viktig. Man kunne rett og slett overleve uten grundig planlegging og administrering av sin egen tid. Det er altså de materielle og klimamessige omgivelser som former menneskene og skaper deres kultur og forhold til klima, tid og sted.
Middelhavskultur
Kulturen man finner rundt Middelhavet er altså ganske så annerledes enn den man finner i Norden. På ingen måte lavere eller dårligere, bare annerledes. Man finner heller ikke noen enhetlig kultur i Middelhavsland. Og bruker vi lupe, finner vi store kulturelle forskjeller også innad i Spania. Katalanerne er ganske forskjellige fra andalusere. Ofte er faktisk katalanerne nærmere den nordiske mentaliteten enn sine landsmenn i det sydlige Spania. Det nytter ikke for nordmenn å komme til Spania og forsøke å omvende spanjolene. De har ingen forutsetninger for å akseptere vår kultur, og slett ikke når det gjelder tid. Derfor må du alltid inkludere kulturforskjellene når du skal utrette noe i Spania. Du må være klar over at en spanjol ofte sier ”ja” når han heller burde sagt ”kanskje”. Eller så sier han ”kanskje” der han burde sagt ”nei”. Når en spanjol sier: ”Jeg ringer deg i morgen”, er ikke dette utsagnet alltid et definitivt og forpliktende løfte, men snarere et uttrykk for en velvilje og det å ha en intensjon om å ringe.
Avtaler
Dersom man avtaler med en spanjol om å møtes et sted klokken 12, vil en nordmann som regel stille opp klokken 11.45 fordi han har innkalkulert litt ekstra tid i tilfelle uforutsette omstendigheter. Kanskje er det sykkelløp eller trafikkøer, og da er det ekstra kvarteret godt å ha. En spanjol vil garantert komme kl. 12.30 og fortelle at han ble forsinket på grunn av et sykkelløp eller trafikkøer, eller fordi han ikke fant parkeringsplass.
Du kjøper kanskje et hus som en spansk entreprenør eller byggmester har lovet ferdig til en bestemt dato.
Det er overveiende sannsynlig at huset ikke står ferdig til den angitte dato. Så selg ikke din nuværende bolig før du er sikker på at det spanske huset virkelig er innflyttingsklart. Dette ser du best med egne øyne, altså reiser du ned og forvisser deg om at det er tilfelle. Du kan naturligvis sikre deg ved å få en ferdigstillesesgaranti eller legge inn en bestemmelse om dagbøter i kontrakten. Men heller ikke da kan du være helt sikker.
”Dejar pasar”
Nordmenn er ofte unødvendig forsiktig og bekymret for at ting kan gå galt. Derfor planlegger og forbereder de alltid. En spanjol er mer avslappet og tar ikke sorgene på forskudd. De kan ofte gjøre en grandios planlegging, men har ofte ikke energi igjen til gjennomføringen eller kontroll av at plenene gjennomføres etter intensjonene. Men, når problemene oppstår, står som regel nordmannen rådløs, mens spanjolen er en mester i å improvisere en løsning. Enkelte ganger kan det naturligvis gå fryktelig galt, som da kong Felipe II i 1588 sendte sin ”armada invencible”, bestående av 131 skip, 17.000 soldater og 7.000 sjøfolk til unnsetning for sine beleirede garnisoner i Nederlandene. Han var vel vitende om skipene var for store til å kunne ankre opp i de sikre havnene som fantes, men sendte armadaen av sted i håpet om at det allikevel skulle gå bra. Som kjent mistet kongen 68 skip og 8.000 mann.
Holdninger
Normalt har nok spanjolen med sine holdninger mindre stress og magesår enn vi nordmenn. Vi kan nok lære bort en del når det gjelder planlegging, administrasjon, logistikk og plankontroll. Men samtidig har nok spanjolene en god del å lære oss. Som for eksempel at vi skal bekymre oss mindre, og at det nok funnes en løsning på de fleste problemer som måtte oppstå.
Etter 41år i Spania har jeg funnet følgende leveregel:
Vann-uret fikk vi med den greske høykulturen, mens sand-uret hadde sin utbredelse i middelalderen. Det mekaniske uret ble utviklet på 1300-tallet. Det første offentlig kjente uret ble konstruert i Milano i 1335. Det første lommeuret man kjenner til ble laget i Nürnberg i 1504. Sveits ble ganske tidlig senter for produksjon av ur, men Japan tok faktisk innersvingen på dem da de slo til med produksjon av kvartsur. I 1980 fremstilte Seiko, Citizen og Casio 80 prosent av alle klokker i verden. Senere tok Sveits igjen noe av det tapte med produksjonen av Swatch.
Den viktigste boken ved siden av Landstads reviderte på norske gårder i gamle dager var Almanakken. Den minnet bonden om når han kunne så kornet eller sette potetene i jorda uten at han utsatte seg for å oppleve nattefrost og derved ødelegge hele avlingen. Almanakken fortalte han også når han måtte få høyet i hus før vinteren kom. Nordmenn og andre folk som levde der hvor det var korte somre og lange vintre, var underlagt viktige tidsmessige handlemønstre for å overleve. Sådde bonden kornet for tidlig på våren kunne det bli ødelagt av nattefrost. Men ventet han for lenge ble det kanskje ikke modent før høsten var der igjen. Fikk han ikke alt høyet i hus før snøen sultet kyrne og sauene om vinteren. Og hadde han ikke hugget veden i tide, stablet og tørket den kunne det skatens bli kaldt i huset når vinteren kom.
Naturgitt
Det var de naturgitte betingelsene i et barskt og hardt klima som gjorde nordmenn og skandinaver til gode planleggere og administratorer av sin egen tid. Men i de strøk der man kunne så korn nesten til enhver tid, hvor man kunne få to-tre avlinger per år, der appelsiner hang på trærne hele året, hvor husdyrene gikk ute hele året, og hvor man ikke behøvde å tenke på fyring om vinteren, – var ikke almanakken så viktig. Man kunne rett og slett overleve uten grundig planlegging og administrering av sin egen tid. Det er altså de materielle og klimamessige omgivelser som former menneskene og skaper deres kultur og forhold til klima, tid og sted.
Middelhavskultur
Kulturen man finner rundt Middelhavet er altså ganske så annerledes enn den man finner i Norden. På ingen måte lavere eller dårligere, bare annerledes. Man finner heller ikke noen enhetlig kultur i Middelhavsland. Og bruker vi lupe, finner vi store kulturelle forskjeller også innad i Spania. Katalanerne er ganske forskjellige fra andalusere. Ofte er faktisk katalanerne nærmere den nordiske mentaliteten enn sine landsmenn i det sydlige Spania. Det nytter ikke for nordmenn å komme til Spania og forsøke å omvende spanjolene. De har ingen forutsetninger for å akseptere vår kultur, og slett ikke når det gjelder tid. Derfor må du alltid inkludere kulturforskjellene når du skal utrette noe i Spania. Du må være klar over at en spanjol ofte sier ”ja” når han heller burde sagt ”kanskje”. Eller så sier han ”kanskje” der han burde sagt ”nei”. Når en spanjol sier: ”Jeg ringer deg i morgen”, er ikke dette utsagnet alltid et definitivt og forpliktende løfte, men snarere et uttrykk for en velvilje og det å ha en intensjon om å ringe.
Avtaler
Dersom man avtaler med en spanjol om å møtes et sted klokken 12, vil en nordmann som regel stille opp klokken 11.45 fordi han har innkalkulert litt ekstra tid i tilfelle uforutsette omstendigheter. Kanskje er det sykkelløp eller trafikkøer, og da er det ekstra kvarteret godt å ha. En spanjol vil garantert komme kl. 12.30 og fortelle at han ble forsinket på grunn av et sykkelløp eller trafikkøer, eller fordi han ikke fant parkeringsplass.
”Dejar pasar”
Nordmenn er ofte unødvendig forsiktig og bekymret for at ting kan gå galt. Derfor planlegger og forbereder de alltid. En spanjol er mer avslappet og tar ikke sorgene på forskudd. De kan ofte gjøre en grandios planlegging, men har ofte ikke energi igjen til gjennomføringen eller kontroll av at plenene gjennomføres etter intensjonene. Men, når problemene oppstår, står som regel nordmannen rådløs, mens spanjolen er en mester i å improvisere en løsning. Enkelte ganger kan det naturligvis gå fryktelig galt, som da kong Felipe II i 1588 sendte sin ”armada invencible”, bestående av 131 skip, 17.000 soldater og 7.000 sjøfolk til unnsetning for sine beleirede garnisoner i Nederlandene. Han var vel vitende om skipene var for store til å kunne ankre opp i de sikre havnene som fantes, men sendte armadaen av sted i håpet om at det allikevel skulle gå bra. Som kjent mistet kongen 68 skip og 8.000 mann.
Holdninger
Normalt har nok spanjolen med sine holdninger mindre stress og magesår enn vi nordmenn. Vi kan nok lære bort en del når det gjelder planlegging, administrasjon, logistikk og plankontroll. Men samtidig har nok spanjolene en god del å lære oss. Som for eksempel at vi skal bekymre oss mindre, og at det nok funnes en løsning på de fleste problemer som måtte oppstå.
Etter 41år i Spania har jeg funnet følgende leveregel:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar