St. Petersburg, Russland, - på en tid man ikke helt vet om skal kalle senvinter eller tidlig vår.
Akkurat denne dagen var det faktisk helt vindstille, noe som hører til sjeldenheten i verdensmetropolen. Russlands nest største by med sine fem millioner innbyggere, altså norges befolkning. Vi var på vei ned til sentrum for å møte en kanadier, - Alan. Som hadde bodd mesteparten av sitt liv i USA, - og som for noen år siden hadde flyttet til St. Petersburg sammen med sin russiske kone.
Hun utdannet lege, han - filolog og langt på vei perfeksjonist i engelsk, (naturlig nok), tysk, fransk og russisk som han tidvis underviste utvalgte russiske elever i. Nærmest som et apropos tok min venn mastergrad i computer tecnology for 10-12 år siden, - men som han sier, - det har jo skjedd noen revolusjoner på det feltet siden den gang. Omtrent i samme tidsrom flyttet han altså med sin kone til Russland og St. Petersburg.
"Vi ville gjøre noe annet", - sier han enkelt, så enkelt som det kan sies uten at man blir mistenksom av den grunn. Han nye liv startet med å oversette russisk poesi, sanger og short stories til engelsk. Siden har livskunsten vedvart. - Jeg kunne gjort mer, - mye mer, - og tjent massevis av penger, men dette og et utvalg elever er nok for meg. Vi var innom historie, den russiske såvel som den amerikanske og kanadiske, fra politikk til mer dagligdagse emner, - alt med like stor interesse og innlevelse. Dette var i sannhet den gode samtalen.
Vårt møte varte nøyaktig en time. Nok til å fortære en "Kaffe Campana", en "Capuchino" og en kopp grønn te" - og da vi brøt opp var vi enige om at vi måtte møtes igjen.
Vel ute av Cafèen løftet vi, på felles innskytelse, - ansiktet mot solen og pustet inn med stort velbehag, - den russiske våren.
Akkurat denne dagen var det faktisk helt vindstille, noe som hører til sjeldenheten i verdensmetropolen. Russlands nest største by med sine fem millioner innbyggere, altså norges befolkning. Vi var på vei ned til sentrum for å møte en kanadier, - Alan. Som hadde bodd mesteparten av sitt liv i USA, - og som for noen år siden hadde flyttet til St. Petersburg sammen med sin russiske kone.
Hun utdannet lege, han - filolog og langt på vei perfeksjonist i engelsk, (naturlig nok), tysk, fransk og russisk som han tidvis underviste utvalgte russiske elever i. Nærmest som et apropos tok min venn mastergrad i computer tecnology for 10-12 år siden, - men som han sier, - det har jo skjedd noen revolusjoner på det feltet siden den gang. Omtrent i samme tidsrom flyttet han altså med sin kone til Russland og St. Petersburg.
"Vi ville gjøre noe annet", - sier han enkelt, så enkelt som det kan sies uten at man blir mistenksom av den grunn. Han nye liv startet med å oversette russisk poesi, sanger og short stories til engelsk. Siden har livskunsten vedvart. - Jeg kunne gjort mer, - mye mer, - og tjent massevis av penger, men dette og et utvalg elever er nok for meg. Vi var innom historie, den russiske såvel som den amerikanske og kanadiske, fra politikk til mer dagligdagse emner, - alt med like stor interesse og innlevelse. Dette var i sannhet den gode samtalen.
Vårt møte varte nøyaktig en time. Nok til å fortære en "Kaffe Campana", en "Capuchino" og en kopp grønn te" - og da vi brøt opp var vi enige om at vi måtte møtes igjen.
Vel ute av Cafèen løftet vi, på felles innskytelse, - ansiktet mot solen og pustet inn med stort velbehag, - den russiske våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar