KVINNEDAGEN

8. mars er den 67. dagen i året, den 68. i skuddår. Det er 298 dager igjen av året. Dagen er også kjent som den internasjonale kvinnedagen.

Dagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av deres medsøstre i Europa etter et forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910. 

Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner demonstrerte denne dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen. Derfor bestemte Lenin i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag, og dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.

I Norge var feiringen av 8. mars stor blant annet i 1915, under den 1. verdenskrigen, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet arrangerte folkemøte for fred, der blant annet Aleksandra Kollontaj fra Russland holdt tale.

Etter dette var det markeringer både i regi av kvinner knyttet til Arbeiderpartiet og av kvinner knyttet til Norges Kommunistiske Parti, stiftet i 1923.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleire og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Altså kan vi konkludere med at 8. mars historisk sett var en kamp for grunnleggende rettigheter for kvinnen, -hvor stemmeretten var den utløsende faktor. I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, og cdet skal selvsagt både markeres og feires.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.

Felles for markeringen er at den har vært gjennomsyret av "protestbevegelser" og "kampsanger"med palestinaskjerf og flatformsko, uformelige klær og uten BH og med mannehatet som ledestjerne.

For meg som norsk mann er det fascinerende å se hvordan kvinnedagen markeres her i Russland. Butikkvinduene her i St. Petersburg har vært prydet med fargerike 8. mars-plakater som reklamerer for sexy undertøy, parfyme og blomster. Sånn sett kan feiringen langt på vei minne atskillig mer om nordmenns feiring av morsdag og farsdag enn akkurat noen kvinnelig kampdag.

Kvinnedagen her i St. Petersburg og i dagens Russland forøvrig er mer enn noe annet en hyllest til kvinnen og skjønnheten. På kvinnedagen er blomster, konfekt og andre gaver obligatoriske. 

Denne festivitasen, er nokså fjernt fra mannehat, kampsanger, palestinaskjerf og flatformsko som preger den misforståtte feiringen i Norge. 

Den russiske kvinnen av i dag, - vakker og høyreist, - er alltid pyntet når hun går ut. Lekkert antrukket i pels- eller skinnkåpe med ditto lue eller hette (det blåser nesten alltid her i russlands kulturelle hovedstad). På beina er det støvletter, gjerne med høye hæler. Og de kan dette med å bevege seg på høye hæler, og de beveger seg - med russisk eleganse.

Google.com