DEN RUSSISKE VÅREN

St. Petersburg, Russland, - på en tid man ikke helt vet om skal kalle senvinter eller tidlig vår.

Akkurat denne dagen var det faktisk helt vindstille, noe som hører til sjeldenheten i verdensmetropolen. Russlands nest største by med sine fem millioner innbyggere, altså norges befolkning.

Vi var på vei ned til sentrum for å møte en kanadier, - Alan. Som hadde bodd mesteparten av sitt liv i USA, - og som for noen år siden hadde flyttet til St. Petersburg sammen med sin russiske kone.

Hun utdannet lege, han - filolog og langt på vei perfeksjonist i engelsk, (naturlig nok), tysk, fransk og russisk som han tidvis underviste utvalgte russiske elever i.

Nærmest som et apropos tok min venn mastergrad i computer tecnology for 10-12 år siden, - men som han sier, - det har jo skjedd noen revolusjoner på det feltet siden den gang.

Omtrent i samme tidsrom flyttet han altså med sin kone til Russland og St. Petersburg. "Vi ville gjøre noe annet", - sier han enkelt, så enkelt som det kan sies uten at man blir mistenksom av den grunn.

Han nye liv startet med å oversette russisk poesi, sanger og short stories til engelsk. Siden har livskunsten vedvart. - Jeg kunne gjort mer, - mye mer, - men dette og et utvalg elever er nok for meg.

Vi var innom historie, den russiske såvel som den amerikanske og kanadiske, fra politikk til mer dagligdagse emner, - alt med like stor interesse og innlevelse. Dette var i sannhet den gode samtalen.

Vårt møte varte nøyaktig en time. Nok til å fortære en "Kaffe Campana", en "Capuchino" og en kopp grønn te" - og da vi brøt opp var vi enige om at vi måtte møtes igjen.

Vel ute av Cafèen løftet vi, på felles innskytelse, - ansiktet mot solen og pustet inn med stort velbehag, - den russiske våren.